Litt om å integrere energien i de transsaturniske planeter
“We are such stuff as dreams are made of, and our little life is rounded in a sleep.” William Shakespeare
De transsaturniske planeter kan forårsake ubalanse, hvis ikke de integreres i den samlede per- sonlighetsstrukturen, men fortrenges til de øyeblikk, hvor vi er trette og uopplagte. Men hvis vi tar dem alvorlig, kan de bidra til en sterkt forøket livskvalitet, fordi de har det krydderet, som skal til for virkelig å gi livet dypere mening
Mennesket har en personlighet. I astrologien uttrykkes dette gjennom de såkalte personlige planetene. Det er de to «himmellys», Solen og Månen, samt Merkur, Venus og Mars. Utover personligheden har vi også en sosial eksistens. Det uttrykkes ved de to «skjebneplanetene», Jupiter og Saturn.
De tre planeter i vårt solsystem, som ligger utenfor Saturns bane, som i eldre tider blev ansett for Solsystemets grense, kaller vi for transsaturniske planeter. Det er Uranus, Neptun og Pluto. I motsetning til de klassiske syv planeter er de alle tre oppdaget sent. Uranus blev oppdaget i slutten av det 18. århundre, Neptun i midten av det 19. århundre – og Pluto i 1930.
Trans-saturnierne – livets krydderi
Den amerikanske astrolog, Dane Rudhyar, kalte transsaturnierne for «galaksens ambassadører». Sammen bringer disse planeter meget sterke, «oversanselige» energier inn i livet. Man kunne også sige, at de representerer alt det skjeve, merkelige, ja uhyggelige, som ligger under bevissthetens terskel. Per-Henrik Gullfoss siger, at de «representerer krefter, som befinner seg utenfor egoets eller jeg ́ets grenser». Mange astrologer mener, at Uranus, Neptun og Pluto henviser til sykdommer og sykdomsanlegg. Mennesker med sterke forbindelser mellom de transsaturniske og de personlige plan- eter er ofte i besittelse av både sterke traumer fra barndommen – og samti dig store åpninger til en ikke-materiell virkelighet.
Nu er der en grunn til, at disse planeter først er blitt oppdaget i vår tid, og den grunn er, at vi tidligere ikke har vært klar til at håndtere deres energi. Saken er imidlertid, at vi nå til dags er utsatt for disse planeters energi, uansett om vi vil det eller ei. Det er nødvendig, at disse energiene in tegreres mer og mer i den samlede personlighetsstruktur – og ikke bare fortrenges av en mer og mer materialistisk livsform. I motsatt fall vil de – uintegrert – virke ødeleggende og sykdomsfremkallende, både sam- funnsmessig og personlig.
Videre vil jeg komme litt inn på, hvordan de tre transsaturniske planeter virker, når de virker henholdsvis integrert og uintegrert i resten av vår personlighet.
God og dårlig Uranus
Uranus er den store ensomme ulven og originalen, i horoskopet så vel som astronomisk. På sin bane rundt om Solen ligger denne planet nærmest ned, som om den er veltet. Og den kretser om seg selv i omvendt retning av de andre planeter, bortsett fra Venus, som også har et retrograd omløp.
Mytologisk kan vi forbinde Uranus med den store opprører Prometheus, som brakte menneskeheten ildens gave. Denne gave var imidlertid ikke kun av det gode, for ilden er samtidig symbol på en frigjørelse og en modenhet, som kommer for tidlig og derfor medfører egoisme. Av samme grunn blev Prometheus av gudene lenket til en klippe som straff for sin handling.
• Integrert er Uranus simpelthen den kraften, som gir oss motet til å utvikle oss til selvstendighet i forhold til våre omgivelser. Den gir oss motet til å være oss selv, leve vår egen indi vidualitet ut i stedet for å kopiere andre, være mottagelig for intuisjon og kunne integrere plutselig forandring, uavhengighet og originalitet i våres liv – TURDE bryte med det vante og være annerledes, fordi det bare er ensbetydende med, at vi er oss selv.
Som Per Henrik Gulfoss sier: «Uranus gir mulighet for å frigjøre seg selv og hjelpe andre til det samme».
• Er Uranus i ubalanse i vårt horoskop, kan det ytre seg på forskjellige måter. En svak Uranus-energi i horoskopet bevirker, at vi har vanskelig med å tre frem på verdens scene som oss selv, vi kan for eksempel ha ganske vanskelig for å frigjøre oss fra vår familie og/eller det sted, hvor vi er født. Vi er avhengig av andres sosiale aksept og er redde for at trå noen på tærne. Det kan ytre seg som angst for det som er annerledes og for at falde utenfor, som tendens til at søke det «normale» av angst for å skille seg ut. Det kan ha den virkning, at vi hele tiden forsøker å tilpasse oss, for at ingen skal oppdage, hvor merkelige og annerledes, vi egentlig er. Det er klart, at den strategien i lengden ikke lykkes, for det er meningen, at vi mennesker skal være unike, ikke at vi skal sætte vårt lys under en skjeppe for å tilpasse oss andre. Og det «merkelige» ved Uranus oppstår kun, når vi ikke står ved oss selv. Uranus er så at si det motsatte av «Den indre bowlerhatt», som den danske dikter, Benny Andersen har kaldt en av sine mest kjente diktsamlinger, og som sikter til vår hang til det småborgerlige og konforme. Skuespiller Johnny Depp (født 9. juni 1963) er utstyrt med en fremtredende Uranus i horoskopet og har veldig presist uttrykt, hva Uranus handler om: «Mine venner sier, jeg er merkelig, men jeg er bare slik som de ville være, hvis de turte å være seg selv».
Omvendt kan en for ensidig sterk Uranus-energi gjøre, at vi har en overdreven trang til å hevde vår egen individualitet i forhold til andre, som vi dårlig nok kan holde ut å være sammen med, hvis ikke det foregår på våre egne betingelser ! Hvis vi er originale, så er det i slike tilfeller ikke for verdens skyld, men bare for å skille oss ut. Kanskje blir vi rett og slett kverulantiske og revolusjonære bare for å være annerledes.
Et eksempel på en litt annen form for ensidig Uranus-energi er amerikaneren Christopher McCandless (f.12.2.1968). McCandless, hvis historie er skildret i Sean Penns lm «Into the Wild», rejste uten å varsle familie og venner, etter å ha destruert alle sine personlige papirer, på rundreise i USA, med villmarka i Alaska som mål. Det var et eksistensielt forsøk på å oppleve den ultimative frihet!
Uranus står i en dominant posisjon og aspekterer 6 av horoskopets 10 planeter. Men etter å ha oppholdt seg fire måneder alene i villmarka, der han levde av ville bær, døde han av forgiftning og underernæring, bare 24 år gammel. Han siste ord i dagboka var en advarsel til de, som ønsker ekstreme selv-utlevelser: «Happiness only real when shared».
God og dårlig Neptun
«We are such stuff as dreams are made of, and our little life is rounded in a sleep»
Dette sier Shakespeare i et av sine skuespill, og hvis vi nå forutsetter, han har rett, altså at mennesket ikke bare – som naturvitenskapen sier – er laget av 60-70 % vann, av molekyler, som fyker rundt i kroppen og av noe helt annet – men av drømmer, wow, så gir det unektelig noen perspektiver for vår måte å leve på!
Hvis vi å husker å innta vår regelmessige dose av drømmer, lengsler, fantasier – og ikke nok med det, hva er da kvaliteten av de drømme, vi forer oss selv med?
Neptun er en kjempemessig azur-blå gassplanet. Mytologisk er Neptun identisk med grekernes Poseidon, havets gud. Poseidon er samtidig gud for alt det ytende og grenseløse, som både kan begeistre og omtåke menneskets sinn. Det fortelles, at sirenene, de vidunderlig vakre kvinner, døtre av havets gud, sang så skjønt, at sjømenn blev gale av lengsel ved å høre det. I astrologien er Neptun symbol for spiritualitet, drømmer, fantasier, visjoner, lengsler, klarsyn og transcendens (men også for illusjoner, mareritt, idoldyrkelse, massesuggesjon og psykoser, sladder, smugleri, korrupsjon, glamour, skandaler, løgn og bedrag og gift av alle slag, også dem vi inntar ved middagsbordet!).
• Integrert virker Neptun på den måte, at den gjør oss litt mer «bløte» «bøyelige» i den måte, vi ser verden på. Gjennom Neptun søker vi enhet med alt annet, og den kan gjøre oss ekstremt følsomme. For så vidt, vi ikke mister vår kritiske sans, er denne følsomheten god, for uten følsomhet kan vi dypest sett ikke navigere igjennom livet. For å illustrere, hva «god Neptun» er, vil jeg sitere Per Henrik Gullfoss sin bok, «Astrologiens eventyrlige verden»: «God Neptun energi er det stoff, myter spinnes av. God Neptun- energi er uttrykk for de dype og sanne drømmer, livet er bygget opp av. God Neptun energi er ikke minst musikk, når den er dyp, inspirert sann og livsbekreftende. Du kan finne din daglige rasjon av god Neptun-energi i dikt- samlinger, musikalske opplevelser , drømmereiser – eller simpelt hen ved å kontakte den i deg selv».
• Hva er «dårlig Neptun», da ? Jo, la meg gi et eksempel:
Jeg kommer trett hjem en kveld fra arbeide. Arbeidet er tungt og hardt, mine klienter har vært irriterende og stressede, og jeg sleper byrden av alle deres negative energier med meg hjem den kvelden. Jeg er for trett til noe, som krever den minste åndelige anstrengelse, og allikevel kan jeg merke ,at jeg MÅ have noe stimulans, som kan få meg til å «skifte wave-length» fra min arbeidssituasjon. Det første, jeg griper til, når jeg kommer in av døren, er en kalde øl i kjøleskapet. Nå kan øl jo inntas på sosial vis, men den her øl vil jeg jammen være alene med, basta – jeg gidder ikke dele den med noen. Er for trett. Jeg vil bare nyte dens kalde smak og merke, hvordan en let rus langsomt stiger meg til hodet.
Første eksempel på halvdårlig Neptun: Så går jeg inn til fjernsynet. Jeg har også et par musikkinstrumenter stående i stua, jeg kunne forgripe meg på, men jeg er simpelthen for trett. I stedet setter jeg en eller anden amerikansk B-film på, det er det eneste, jeg kan konsentrere meg om. Filmen er et makkverk om Los Angeles i 2032 og den eneste grunn til, at jeg synes, den er god, er at jeg er for trett til å ta virkelige stilling til den. Filmen fører meg vekk fra min hverdag, til et annet sted.
Dårlig Neptun, absolutt. Vår kultur er forholdsvis full av dårlig Neptun energi, det vil si Neptun-energi, som bedøver, lammer, forvirrer, sløver og beruser, i stedet for at løfte, inspirere, utvide, glede og belive oss. Som kompensasjon for å ha skapt en materialistisk livsform, det, som man sier, har fylt verden med kjøleskap, bensintanker, supermarkeder og selvangivelser, altså avmytologisert det, må vi kompensere for overmålet av «materiel» virkelighet med stadig økte mengder dårlig Neptun-energi i form av billige elektroniske erstatninger for levet liv, halvdårlige larmende TV- sendinger, som uthuler nærværet og tar tiden fra både oss og våre barn, reklamer, alkohol, piller og diverse stoffer. Rus er ikke dårlig, men rusen kan være som en at øl, som kulsyren har gått ut av, eller den kan være som «den festligste vin, som yter som stjerneskudd i våre årer» – for at sitere den franske dikter, Baudelaire.
Neptun handler om, at vi ikke kan leve uten drømmer. Det kan være, vi lar oss fore utefra, men det kan også være oss selv, årvåkne som en vegetar med sparelyspære øyner i en helsekostforretning, som går på jakt etter nettopp de aller mest nærende drømme for OSS!
Et eksempel på ekstremt dårlig Neptun er den amerikanske seriemorder, Theodore Robert Cowell, kendt som Ted Bundy ( f.24.11 1946). Bundy vokste opp i troen på, at hans besteforeldre var hans foreldre og hans riktige mor hans søster. Det fikk ham til at skape en illusjonær fasade av dandy, jusstudenter og republikansk partistøtte – mens han i virkeligheden var en brutal kvinnemishandler og seriemorder, som var besatt av pornografisk bildemateriale – og på å leve sine fantasier ut i virkeligheten. Neptun står i Vekten (det elegante, sosialt tilpassede) , som apeks i et talenttrigon.
Klarer vi å integrere Neptun i våre liv, virker den som inspirasjon – som noe, som bringer oss på sporet av den åndelige enhet i tilværelsen, for eksempel igjennom mystikk, meditasjon, religion, åndsvitenskap, ekstase, kunst , dikt, musikk og eventyr- og dermed utvider vårt verdensbilde. Uintegrert og fortrengt vil Oseanets planet derimot oversvømme oss i form av avhengighet, misbruk, selvbedrag og trang til at beruse oss i alkohol og stoffer – og føre i verste fall til personlighetsoppløsning og psykisk sykdom.
God og dårlig Pluto
Himmellegemet Pluto ble oppdaget i 1930. Det var omkring 3 år før den ungarske fysiker, Leo Szilard fikk idéen, at atomets spaltning kunne sette enorme krefter i sving. I 1939 skrev han sammen med vennen, Albert Einstein, et brev til USAs president, Franklin D. Roosevelt, og oppfordret denne til å sørge for at USA kom før nazistene med hensyn til utviklingen av atom-bomben. På grunn af sin lange omløpstid omkring Solen (248 år) har Pluto i høy grad med generasjonsspørsmål og tidsånden i forskjellige historiske epoker å gjøre.
• Pluto er underverdens gud og som sådan også dødens. Men i plutonisk forstand er døden ikke død, men en nødvendig formforvandling. Den død, som er forbundet med Pluto, kan nok best formuleres med Goethes ord: «Dø og bliv til». Goethe bygde sin metamorfose-lære på netopp denne «Fugl-Phonix»-evne hos alt levende.
I denne verdensanskuelse er døden ikke en avslutning eller ødeleggelse, men nødvendig for å avstedkomme en fruktbar forvandling. Da materien aldri kan bli det siste ord om virkeligheten i denne verden, så må materien hele tiden utsettes for forvandling for å bli et bilde av det åndelige. Og døden som det endelige opphør er paradoksalt nok det, vi opplever, når vi nekter å følge åndens lover og gi slipp på de forgjengelige former.
Per-Henrik Gullfoss uttrykker det slik: «Plutos lov sier, at før eller siden må alle slippe taket. Og venter du for lenge, så må jeg dessverre rive tingene, som du klamrer deg til, ut
av dine hender. Vi mennesker er ofte redde for, at vi ikke får noe nytt, når vi slipper det gamle. Men selv om det er et punkt med tomhet, når begeret er tømt, så vil Pluto alltid fylle det opp igjen».
• Radioaktivitet er jo i stand til at ødelegge den fysiske materie, og på et indre plan er de plutoniske krefter i stand til å angripe jeg`et og oppløse – eller fastlåse – det totalt. Slik virker Pluto, når den ikke er integrert i resten av personligheden. En negativt virkende Pluto kan gjøre mennesker grenseoverskridende og invaderende, manipulerende og psykopatiske. Eller kontrollerende på grensen til det ekstremt fastholdende. Typiske eksempler på det siste er diktatorer som Adolf Hitler (f. 20.4.1889) og Saddam Hussein (født ,28.4.1937) , begge med Skorpiontegnets motsetning, Tyren, sterkt fremhevet i horoskopet. Motstanden mot å gi slipp og dermed oppleve det fryktede kontrolltap er i slike tilfeller så stor, at man ender med å klamre seg til sin egen falske forestilling om virkeligheten, med både selvdestruksjon og ødeleggelse av omgivelsene som uunngåelig konsekvens.
Men også når Plutos negative kompensasjoner ytrer seg mildere enn i ovenstående eksempler, fører de til feilutvikling. Jung har sagt, at neurosen er et resultat av, at man unngår «berettiget lidelse». Den løgn, som neurosen utgjør, inneholder imidlertid kimen til sin egen helbredelse. Angst er i så henseende en sikker informasjonskilde om, at noe er galt.
I et spenndende foredrag i Astrologi- huset i 2002 var den danske astrolog Claus Houlberg inne på, at negativ Pluto kan føles, som om man «kører ud af tangent», hvor man simpelthen har kjørt «av sporet», det vil si har forlatt den banen, som er hensiktsmessig for en. Houlberg mener, at «angst er en funksjon av et valg, man har tatt på et eller annet tidspunkt, men hvor man er nødt til senere å revidere sin oppfattelse». Med andre ord – med en uintegrert Pluto kan den kraftige forvandlingsenergien, som Pluto er uttrykk for , føre oss til en ekstrem «walk-on-the-wild-side». Derfor er denne planet også fremtredende både hos berømte og beryktede mennesker igjennom historien. Men hvis vi er oppmerksomme og villige til å gi slipp, så har denne energien også muligheten for å føre os inn på den rette banen igjen.
Pluto i forbindelse med dødsfall vil oftest finne uttrykk i horoskopet i form av transitter til og fra Pluto. Innenfor astrologisk medisin er Pluto bildet på nettopp denne forvandlingen. Men hvis ikke det lykkes, så kan Pluto-energien også føre til – kreft. Pluto er derfor også indikator for kreftsvulster.
Integrerer vi Pluto, så blir vi i stand til at gi slipp og til igjennom avmakten og kontrolltapet av forvandle våre liv. Igjennom aksept av skjebnen gir den oss adgang til en virkelighet – og dermed til en toleranse og forståelse av andre – som er større enn vi kan forestille oss. Dårlig integrert Pluto derimot gjør oss til redde, «kontrollfreaks» og tvangsneurotikere – i ekstreme tilfeller desperate, voldelige og destruktive.
Vi er skapt av drømmer
Astrologien kan lære oss, at vi har noen grunnleggende behov for over- sanselig stimulasjon – og enda sette konkrete navn på disse behov – i astrologien kalles de teknisk for de transsaturniske planeter. Transsaturniernes energi kan enten berike eller besværliggjøre våre liv, alt etter om den er integrert i oss eller ei. Virker disse energier uintegrert, kan deres energi gjøre oss rastløse, utilregnelige, forvirrede, dopede, sinnssyke og selv voldelige og psykopatiske.
Men klarer vi å integrere disse «høyere» energiene, så viser de seg fra sin positive side – de kan berike våre «personlige» liv uendelig.
Litteratur:
Steven Forrest: The Inner Sky
Per-Henrik Gullfoss: Astrologiens eventyrlige verden, Forlaget Zosma
Thomas Ring: Astrologische Menschenkunde, Bd. 1, Chiron Verlag
Claus Houlberg: http://www.youtube. com/watch?v=DovRaPdTcB8
Nærværende artikel er en oversættelse fra dansk af en artikel med samme titel. Den blev første gang trykt i Horoskopbladet Stjernerne, Astrologisk Forum, Norge, Oversættelsen til norsk er ved Gro Elisabeth Johnsen, redaktør i Astrologisk Forum. Den danske udgave kan findes HER:
English
Arabic
Chinese (Simplified)
Chinese (Traditional)
Czech
Dutch
Finnish
French
German
Greek
Italian
Japanese
Korean
Polish
Portuguese
Russian
Spanish
Swedish